HKB Justöen, also known as Birkenstrasse, was a coastal fortress built by the German army during the occupation of Norway during world war 2. The building commenced in 1941 but even though it soon became operational, it was never completely finished before the surrender of Nazi Germany in may 1945. The fortress was equipped with 4 x 10.5cm K332 (f) French field cannons with a range of approx. 16000 meters. The fortress was spread out over a large area with a multitude of smaller machine gun positions, flame throwers, mortar positions as well as being completely surrounded by a barbed wire blockade and a mine field.
Continue Reading
Fjellanlegg
All posts tagged Fjellanlegg
HKB Storfosna ble bygget av tyskerne under andre verdenskrig. Deler av fortet har blitt benyttet av det norske militæret i nyere tid, men det er fremdeles masse spennende som står tilgjengelig, inkludert en rekke bunkere, fjellanlegg etc. etc.
-
- Oversiktsbilde over den ene delen av fortsområdet.
-
- Utsikt fra fortet, mot Kråkvåg
-
- Observasjonspost
-
- Ildledningsbunker
-
- En av de 4 kanonstillingene
-
- Garasje
-
- En av flere bunkere ved fortet
-
- Bilder fra bunkeren, innvendig
-
- Nok en bunker
-
- Bunkeren, innvendig
-
- Større bygning på 2 etasjer
-
- I bunnen av en flere meter dyp sjakt
-
- Inngang til samme sjakten, fra toppen.
-
- Tunell full av piggtråd
-
- Ammunisjonsttunell
-
- Inngang til et av fjellanleggene
-
- Inngang til fjellanlegget
-
- Inngang til fjellanlegget
-
- Koblingsbokser inne i fjellanlegget
-
- Koblingsboks?
-
- Koblingsboks
-
- Nedgang fra kanonstilling til fjellanlegget
-
- Skyteskår ut mot inngangen på forrige bilde
-
- Utgang fra fjellanlegget til en av kanonstillingene
-
- Bunn av trappe-/heissjakten opp til kanonstillingen
-
- Nederste nivå på fjellanlegget
-
- Trapp fra heis/trappesjakt til kanonstilling, ned i større fjellrom
-
- Større fjellrom som binder sammen trappesjaktene ned fra 2 av kanonstillingene
-
- Utgang fra større fjellrom
-
- Nederste nivå av fjellanlegget til av kanonstillingene
-
- Trekasse
-
- Nederste nivå av fjellanlegget til en av kanonstillingene
-
- Blokkert utgang fra nederste nivå av fjellanlegget
-
- Nederste nivå av fjellanlegget
-
- Fjellanlegg
Tok også en del video av anlegget ved
Var en tur ut til dette lille støttepunktet ved Oslofjorden som bla. var utstyrt med et par lette mitraljøser, en 3.7cm Kampfwagenkanonen (fra en Renault FT-17) og en 60cm lyskaster. Under andre verdenskrig var det i alt 16 tyskere stasjonert her ute.
Kartskisse over området.
Kartskisse over området.
Utsnitt av skissen
Oversikt over hva som befant seg ved støttepunktet
En av de 5-6 mitraljøse-/nærforsvarsstillingene spredt rundt på området.
Grovt utsprengte løpegraver knyttet sammen mange av nærforsvarsstillingene
Sti med rekkverk opp til det jeg antar var en lyskasterstilling.
Stien ender opp i dette lille utsprengte platået.
Kanontårn fra en Renault FT-17 tanks.
Det samme tårnet, sett innenifra.
Lang gang fra inngangen bort til kanontårnet, med et par mindre rom langs tunellen
Den øverste inngangen til fjellanlegget
Nederste inngang til fjellanlegget.
Innvendig i fjellanlegget.
Fjellanlegget var tiltenkt brukt som dekningsrom ved angrep.
Antageligvis støttepunktets kommunikasjonsbunker.
På høyre side, ser man en fordypning i veggen, som går gjennom taket og ut i friluft.
65 år etter, så ligger det fremdeles igjen litt piggtråd
Fester for piggtrådsperringene
Under andre verdenskrig ble det påbegynt en større utbygging av et batteri på Vardås. Den tyske planen var å lage et anlegg her med tre større kanonstillinger, som skulle hindre de allierte å innta Oslofjorden og Oslo med krigsskip. Kun én av kanonstillingene ble ferdigstilt. Tyskerne planla å ha et mannskap på 900 mann på Vardås når alt var ferdigbygd. De ville også knytte kanonstillingene på Vardås til en radar, for å bedre treffsikkerheten. Den offisielle tyske betegnelsen på festningen var Batterie 6/ MAA 501.
Kanonene var av et kaliber på 38 centimeter og veide 93 tonn. Prosjektilet kunne veie opptil 800 kg og hadde en maksimal rekkevidde på 43 000 meter. Disse kanonene ble tatt fra den franske marinen, og var egentlig påtenkt deres slagskip «Jean Bart».
(Kilde: Vardås – Wikipedia)
Selv om området også etter krigen har vært militært, så har det bare i begrenset grad væt militær aktivitet ved fortet. Kanonene ble demontert alt i 1957 og solgt som skrapjern. I dag er det mest av området frigjort, med unntak av en større kommandobunker som fremdeles er i bruk av forsvaret.
Gammel opprustet tippvogn
Rester av en ammunisjonsvogn
Forlatte trillebårer
Var det kanskje noen russerfanger som flyttet på disse sist gang?
Gammel trillebår
Trøgstad fort er en grensefestning i Østfold. Trøgstad fort ble påbegynt samtidig med Høytorp fort og stod ferdig i 1918. Dette fortet, Høytorp fort, brugalleriene ved Fossum bru og Langnes jernbanebru dannet Fossumstrøkets festning, datidens kraftigste land-festning. Fortet er inndelt med to panserbatterier. Panserbatteri A og panserbatteri B.
Før andre verdenskrig var fortet utstyrt med 4 stykk tårnkanoner, 2 hver på henholdsvis panserbatteri A og B samt 8 feltkanoner oppstilt rundt om på fortsområdet.
Etter andre verdenskrig ble fortet benyttet av NIKE-bataljonen, samt som ammunisjonslager.
All militær aktivitet opphørte ved Trøgstad fort i januar 1997 og er i dag eiet av Trøgstad kommune. Det vedlikeholdes som museum og friluftsområde. Frivillige og tidligere offiserer og soldater ved Trøgstad fort har lagt ned et stort dugnadsarbeid for fortet.
Kommandostandplass, panserbatteri B
En av de mange skyttergalleriene spredt rundt på fortet
Nærforsvarsværk – observasjonspost eller mitraljøsestilling?
Nærforsvarsverk
Dekningsmur
Dekningsmur
Inngang til nærforsvarsverk
Mannskapsforlegning i nærforsvarsverk
Trapp opp til skyttergalleri fra mannskapsforlegning.
En av de mange nærforsvarsverkene spredt rundt på fortsområdet.
Skyttergalleri
Gjenmurt utgang fra mannskapsforlegning i nærforsvarsverk.
Skyttergalleri
Nedgang fra skyttergalleri ned i fjellanlegg
Fjellanlegg, ikke tilknyttet noen av panserbatteriene
Fjellanlegg, ikke tilknyttet noen av panserbatteriene
Noe slags rør som stakk ut fra veggen i fjellanlegget
Fjellanlegg, ikke tilknyttet noen av panserbatteriene. Trapp opp til nærforsvarsanlegg.
Fjellanlegg, ikke tilknyttet noen av panserbatteriene.
Fjellanlegg, ikke tilknyttet noen av panserbatteriene.
Brannalarm
Kommandostandplass, panserbatteri A
Trapp opp fra reduiten ved panserbatteri A til en av tårnkanonene
Reduiten ved panserbatteri A. Gjenmurt gang opp til en av tårnkanonene
Reduiten ved panserbatteri A, gjennomgang ut til nærforsvarsverk.
Noe slags stativ ved trappen opp til en av tårnkanonene
Ammunisjonsrom for en av tårnkanonene
Utedass, maks 20minutter
Kanonstilling for 8,4cm feltkanon
Kanonstilling for 8,4cm feltkanon
Utstilling for Nike-batteriet
Radome tilhørende det tidligere NIKE-batteriet
Container for NIKE-batteriet?
Container, innvendig. Brukt for utstyr til NIKE-batteriet?
Slangeskur IV
Slangeskur III
Ammunisjonsskur
Ammunisjonsskur
Ammunisjonsskur
Femörefortet er et kystartillerianlegg nedsprengt i fjellet på halvøya Femöre sydøst for Oxelösund på den svenske østkysten. Anlegget er på totalt 3300m², og de ulike delene av anlegget knyttes sammen av en over 450 meter lang tunell. Fortet inngikk i en serie lignende anlegg som ble bygd på 1960- og 70-tallet som invasjonsforsvar mot angrep fra Sovjetunionen. Innen det svenske forsvaret gikk anlegget under betegnelsen «Batteri OD». «Batteri OD» var det tredje av i alt 30 slike fort som ble bygget i Sverige under den kalde krigen. Disse fortene ble bygget i, i alt 3 forskjellige versjoner, kalt serie 1 til 3. «Batteri OD» var et av totalt 6 serie 1 fort, som kjennetegnes av at hele anlegget var tilgjengelig via tunneler i fjellet. Femörefortet ble nedlagt i 1997, og det var opprinnelig planlagt at det skulle saneres i 2003. Grunnet lokalt engasjement ble istedet store deler av fortet bevart, og benyttes i dag for museumsformål. Siden 2003 har fortet vært åpent for regelmessige omvisninger.
Bevæpningen bestod av tre 7,5 cm tårnkanoner m/57 med en rekkevidde på 13 kilometer.
Bemanningen bestod av 70 mann. Fortet var selvforsynt med strøm og vann i opp til en måned, og var bygget for å kunne motstå kjemiske våpen og taktiske kjernevåpen.
Les mer om anlegget på Föreningen Femörefortet
Den kamuflert inngangen til anlegget.
Observasjonstårn med laser-avstandsmåler etc.
Tårnkanon nr.3
Lurestilling, med kanon i glassfiber og plastikk
Periskop for kommandosentralen
Forbindelsestunell inne i fjellet
Radioapparat
Manskapsforlegning
Høytorp fort ved Mysen i Østfold ble påbegynt i 1912 og var ferdig i 1918. Den fremste talsmann for etableringen av Høytorp fort var Georg Stang som mente at man måtte ha en offensiv etablering – bare å ligge bak Glomma var for passivt. Dette fjellfortet, sammen med Trøgstad fort, brogalleriene ved Fossum bro og Langnes jernbanebro dannet Fossumstrøkets festning og var en del av Glommalinjen. Høytorp fort var en sperrefestning og det skulle kjempes til siste mann eller til hæren var oppmarsjert. Det var datidens største og kraftigste innlandsfestning.
Høytorp fort er et svært imponerende byggverk. Selv om det i dag selvsagt er irrelevant i militær sammenheng, så kan man se for seg at det i sin storhetstid i mellomkrigstiden var et særdeles slagkraftig fort.
-
- Ingangen til reduiten og fjellanlegget
-
- Gang fra inngangen til fjellanlegget i forrige bilde
-
- Gang rett fram fra inngangen med bla. kjøkken og sykerom til venstre
-
- Gang til høyre fra inngangen med mannskapsrom på sidene
-
- Sykerom inne i reduiten
-
- Observasjonspost ved søndre kommandostandplass
-
- Ned til latrine til venstre, retning ut til høyre
-
- Reduiten
-
- Tidligere latrine
-
- Sørlige kaponier
-
- Nedgang til fjellanlegget fra kaponieret
-
- Innvendig i kaponieret
-
- Kanonfundament for tårnkanon
-
- Kanonfundament for tårnkanon
-
- Fundament til 7,5cm kanon
-
- Tannkrans og gruven for tårnkanonen
-
- Ringmuren, anlagt med steinmasser fra fjellanlegget
-
- Luftfoto
